Vår historie

I 2003 startet vi begge på Laksevåg videregående skole. I et helt år gikk vi i klasse sammen uten at vi la nevneverdig merke til hverandre. Året etter ble klassen delt opp. Tyskklassen hadde imidlertid en utveksling med Tsjekkia som vi begge var med på. Elever fra en Tsjekkisk skole kom først til oss. Vi skulle blant annet holde en forestilling for dem. Daniel spilte bass-gitar og Ingrid meldte seg til å synge. Under øving og alle sosiale sammenhenger ble vi bedre kjent, og når vi etterhvert reiste nedover Tyskland og Tsjekkia, var vi som erteris. Vi ble rett og slett bestevenner og hang sammen hele tiden.

Her spiser vi middag på Ingrids 18årsdag med Evan i fanget.

Den 03.12.2004 ble vi endelig kjærester, og mai 2006 kjørte vi sammen til kongeparken som russ. Videregående var over og Ingrid hadde planer om å flytte til Trondheim for å studere. Dagen før angrefristen ombestemte hun seg og byttet studiested til Bergen. Da flyttet vi sammen i en knøttliten 2roms på Fantoft men en kokeplate i gangen og skaffet oss en liten dverghamster vi elsket å lage tunneler til.

På vors i Fantoft studentboliger hos Mosha (Ingrids forlover)

Etterhvert har vi hatt flere bosteder. Danmarksplass (nærme sentrum med rotter!), Storetveit (gammelt, men ved en nydelig park), Vadmya (høyblokk i Bergen vest) og nå i en leilighet i et nybygg i Godvik (Bergen vest).

Et julekort fra da vi bodde på Storetveit.

Vi har nå vært kjærester i 13 år, forholdet har blitt tenåring(!), og det blir kjekt å kunne kalle hverandre mann og kone.

I kjent stil: En av mange 17. Mai

Den 30.12.2012 trosset Daniel en stygg influensa, og gikk ned på ett kne og fridde med vakre ord og like vakker forlovelsesring. Vi var forlovet! og vi skulle gifte oss! bare litt senere.. for vi visste ikke helt hvordan vi ville gifte oss.

En tidligere nyttårsaften

Så vi la det på is en liten stund, og trivdes godt som forlovet. Men det føles ganske pretensiøst å referere til din kjære som din forlovede, (synes ihvertfall Ingrid). Så da bestemte vi oss for å slutte å vente på det "optimale" (for hva er vel egentlig det?) og tok tilslutt tak i det hele.

Fra konfirmasjonen til Leander (Daniel sin forlover)

Nå er alt godt i gang og bryllupet er rett rundt hjørnet. Vi er både skrekkslaget og superhappy, og håper på en fin dag for alle. Men mest av alt gleder vi oss til å bli mann og kone. For det er jo det som egentlig er hele poenget, ikke sant?

Fra sykkel VM i fjor